Skoledata svarer Arne Svensrud i siste nummer av Rådgivernytt.

Rådgivernytt er Rådgiverforum Norges medlems - og fagblad. Det kommer 4 ganger i året. Det siste året har bladet hatt en interessant serie som belyser bruk av tester i rådgivningstjenesten. I Rådgivernytt nr 2/2010 skrev Skoledata følgende svar til Arne Svensrud:

Vi i Skoledata, som har produsert og driver webtjenesten Skoletest, har fulgt Arne Svensruds innsiktsfulle artikkelserie i Rådgivernytt med stor interesse. Svensrud belyser en rekke dilemma vedrørende bruken av testverktøy i karriereveiledning, og har mange gode poeng. I del 3 av artikkelserien, publisert i rådgivernytt nr. 1 2010, gjennomgår Svensrud en del av verktøyene som er tilgjengelige på det norske markedet. Så også Skoletest. I den forbindelse ønsker vi å komme med noen kommentarer.

Arne Svensrud konkluderer i sin vurdering av Skoletest med at han ikke anbefaler at verktøyet brukes som selvhjelpstest. Vi slutter oss til denne anbefalingen samtidig som vi presiserer at det aldri har vært intensjonen med Skoletest at den skal være et selvhjelpsverktøy! Skoletest er et verktøy laget for å heve kvaliteten i rådgiverens veiledningssamtaler med elevene, og for å hjelpe elevene i gang med selvrefleksjon og kunnskapstilegnelse i forhold til utdanning og yrkesvalg. Svensrud misforstår intensjonen med verktøyet når han sier at det kan gi elever ”direkte svar i forhold til aktuelt valg”. Dette kan skyldes at han ikke har lest brukermanualen, som han feilaktig påstår at ikke finnes. Brukermanualen til Skoletest er tilgjengelig på våre nettsider og har vært det helt siden lanseringen av tjenesten.

Svensrud vurderer bare selve testmodulen i verktøyet vårt. Skoletest er mer enn som så. På de svært mange skolene der Skoletest er et kjærkomment verktøy, kjennetegnes bruken ved at den inngår som ett av flere ledd i en refleksjons og veiledningsprosess. Elevens interesser blir kartlagt og presentert grafisk ved hjelp av et søylediagram. Hver søyle representerer graden av sammenheng mellom elevens interesser og innholdet i de ulike utdanningsprogrammene og utdanningsområdene i henholdsvis videregående skole og høyere utdanning. Selve testresultatet sendes til elevens e-postadresse, men blir også lagret og tilgjenglig for rådgiveren slik at han/hun kan bli litt kjent med eleven i forkant av veiledningssamtalen. Eleven kan, ved å klikke på søylene i profilen sin, finne mer informasjon om de utdanningsveiene som hennes interesser ser ut til å peke på. Derifra kan hun selv, og sammen med rådgiver eller foresatte, reflektere over hvorvidt den pekepinnen som interessefeltet hennes representerer bør og kan tas hensyn til når hun skal velge veien videre. Skoletest gir i likhet med de fleste tilsvarende tester få svar, men reiser på den annen side en rekke svært interessante spørsmål. Følgelig er det vanskelig å være uenig med Svensrud om at ordet ”test” er problematisk, ettersom det i naturvitenskapelig sammenheng ofte forbindes med noe som kan gi absolutte svar.

Når det gjelder testens teoribasering er det et bevisst valg fra vår side å ikke benytte eksempelvis RIASEC-modellen. Det finnes mange slike tester allerede, og hvis noen skoler foretrekker å benytte disse på elevene i stedet for våre tester, må de selvsagt gjerne gjøre det. Vår test er utviklet av rådgivere med en praksisnær og sterkt realitetsorientert tilnærming til problemstillingene. Den kan sies å være empiriforankret mer enn teoribasert. Vi har svært mange kunder som setter stor pris på nettopp dette. For å tolke resultatene i en RIASEC undersøkelse kreves det ofte omfattende kursing, og utfallet av slike tester er ofte lite konkrete i forhold til å kunne peke på hvilket utdanningsprogram en ungdomsskoleelev bør vurdere å sikte seg inn på, eller undersøke nærmere.

I tillegg mener vi det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt RIASEC-konseptet, eller i hvert fall deler av dette, bør brukes overfor så unge mennesker som testene våre er rettet mot. Å ta valg basert på en analyse av personlighetstrekk og verdigrunnlag er risikabelt når vi vet at ungdommer både i ungdomsskolealder og i videregående skole befinner seg midt i en forvirrende identitetsbyggingsfase. Skillet mellom hva som er meg og mine holdninger, og hva som er mitt behov for å ha meninger og verdier som gir meg tilhørighet til venneflokken er ofte høyst diffus, om ikke umulig å avdekke, for en 16-åring. Å lage en test som begir seg ut for å kunne kartlegge elevenes personlighet og verdisyn, og på bakgrunn av dette kunne fungere som veiviser i forbindelse med utdanningsvalg, er noe vi i Skoledata neppe vil gi oss i kast med.

Svensrud påpeker helt riktig at det ikke er dokumentert validitet for Skoletest. Vi er i dialog med ekstern aktør for å vurdere å få foretatt en slik validering, men befinner oss i startfasen av dette prosjektet. En slik sjekk av testens validitet bør ha to fokus: Det ene bør være i hvilken grad interessetesten kan predikere trivsel på de utdanningsprogrammene og utdanningsområdene som gir eleven høyest score. Det andre og absolutt viktigste vil være å undersøke hvorvidt veiledningssamtalen mellom elev og rådgiver blir kvalitativt bedre når den tar utgangspunkt i elevens Skoletestprofil, sammenlignet med en samtale som ikke har et slikt utgangspunkt. Begge fokusområdene representerer relativt omfattende forskningsprosjekter!

Som våre kunder er kjent med arbeider Skoledata for tiden med revisjon av spørsmålene i testene våre. Vi lanserer en ny versjon høsten 2010, og håper da å fremstå som enda mer tidsriktige og treffsikre i måten å stille spørsmålene på. Vi lanserer også en ny tilleggsmodul til Skoletest. Et vellykket samarbeid med Fagfilm.no har resultert i at filmserien ”I riktig retning”, som presenterer de 12 ulike utdanningsprogrammene i videregående skole, er blitt en integrert del av verktøyet. ”I riktig retning” skal også implementeres i vårt digitale læremiddel for faget utdanningsvalg: Karrierepermen.

Av Trond Ole Paulsen
Produktansvarlig
Skoledata AS